Leddgikt er en samlebetegnelse for ulike typer inflammatoriske og smertefulle slitasjer på leddene. Slitasjegikt er den vanligste formen for leddgikt, og skyldes langvarig slitasje på leddene. Benskjørhet (osteoporose) refererer til prosessen av redusert bentetthet. Med alder begynner muskel- og skjelettplager å påvirke nesten alle. Siden levealderen nå har økt til å bli mer enn 80 år er slitasjegikt og benskjørhet blitt typiske aldersrelaterte sykdommer.

Risikoen for, og utviklingen av slitasjegikt og beinskjørhet avhenger i stor grad av kosthold og mosjon.

Slitasjegikt (artrose)

Svovel er av sentral betydning for bygging av brusk. Mange rapporter tyder på at vi ikke bruker nok svovelholdige aminosyrer i vårt daglige kosthold.

1 Kroppens svovelbehov øker med alderen, og samtidig blir opptaket av svovelholdige aminosyrer mindre effektiv. 2

De to aminosyrene metionin og cystein er gode svovelkilder. Organisk svovel (MSM) er også et godt alternativ som ernæringstilskudd.

Metionin: en betydelig svovelkilde

Metionin og slitasjegikt (artrose)Metionin er en essensiell aminosyre. Det betyr at den ikke kan syntetiseres av kroppen men at den må inntas i mat. Som en svovelkilde er metionin av særlig betydning for folk med leddplager. Det er fordi brusk inneholder tre ganger så mye svovel enn alt annet kroppsvev. 3

Utvortes tilskudd av svovel har eksistert i årtusener i form av svovelbad. På denne måten blir svovel absorbert gjennom huden som igjen gir anti-inflammatoriske fordeler. 4

Cystein og metionin

Det er to viktige svovelholdige aminosyrer: metionin og cystein. Cystein har antioksidative egenskaper og beskytter cellene mot oksidativt stress. Det stimulerer også immunforsvaret 5 og bidrar til å beskytte proteinstrukturer. Cystein er derfor viktig for både kollagensyntese samt muske bygging. 6 Det er en sammenheng mellom cystein og lav benmasse (beinskjørhet/osteoporose). 7

Som en viktig svovelkilde har cystein også evnen til å binde tungmetaller i kroppen og uskadeliggjøre disse. Kroppen er i stand til å konvertere cystein til metionin og omvendt. Det er derfor det totale inntaket av cystein og metionin er viktig.

MSM (metylsulfonylmetan)

Aminosyrer for sunne leddMSM er også en godt undersøkt svovelkilde. Flere studier har også vist at den har anti-inflammatoriske egenskaper. I en studie fant amerikanske forskere ut at MSM kan forbedre fleksibilitet og redusere smerte i leddene – i tilleg til å redusere bruskslitasje. 8 Effekten var betydelig bedre i gruppen som fikk MSM sammenlignet med kontrollgruppen (som fikk placebo). MSM i kombinasjon med glukosamin fikk bedre resultater enn kun MSM.

Ingen bivirkninger ble observert selv med bruk av høyere doser MSM.9 I dyreforsøk viste MSM seg å være trygg selv under svangerskapet. 10

Glukosamin og chondroitin

Glukosamin og chondroitin er ofte anbefalt for slitasjegikt. Disse to aminosukkerene bygger bruskmatrisen, den grunnleggende strukturen i brusken. Denne konstruksjon holder på væske som bidrar til å absorbere støt i leddene. På grunn av deres påviste effektivitet er glukosamin og chondroitin ofte foreskrevet som en medisin. Ettersom de er godt tolerert og generelt ansett for å være ufarlige er de også tilgjengelig som kosttilskudd.

Hvis disse næringsstoffene tas som tilskudd, så kan de også kombineres med aminosyrer i fri form, vitaminer og mineraler – uten studier på effekten av hver tilskuddskombinasjon. Som et resultat, er utvalget av disse produkter ganske omfattende. Det finnes mange alternativer i form av dosering og komposisjon.

Omega-3 fettsyrer: DHA og EPA

Slitasjegikt og aminosyrerErnæringsfysiologer, inkludert DGE (Deutsche Gesellschaft fuer Ernaehrung – det tyske ernæringsrådet), anbefaler å spise fisk rik på omega-3 fettsyrer to ganger i uken. Fisk har høy ernæringsverdi på grunn av fiskens protein- og aminosyre-innhold, i tillegg til de spesielle omega-3 fettsyrene den inneholder.De to omega-3 fettsyrene EPA og DHA (eikosapentaensyre og dokosaheksaensyre) er viktige i stoffskifteprosessene, de finnes kun i store mengder i visse fiskarter og ikke kan syntetiseres av kroppen. De har positive effekter på blodets lipidnivåer, blodårene og utvikling av nerveceller (viktig for øynene når man blir eldre og under svangerskapet). De har også en modulerende virkning på balansen av fettsyrene i kroppen.

I en studie med 177 pasienter som lider av leddgikt i knærne, ble det funnet at kombinasjonen av omega-3 fettsyrene DHA og EPA med glukosamin og chondroitin oppnådde 27% bedre resultater enn kosttilskudd med glukosamin og chondroitin alene.11

Mens fettsyrer fra kjøtt (mettede fettsyrer) har en inflammatorisk effekt, så har omega-3 fettsyrer fra fisk anti-inflammatoriske egenskaper. Ernæringsråd for sunne ledd: spis mindre fett kjøtt (pølse og skinke) og mer fisk rik på omega-3 fettsyrer.

Benskjørhet

Kneledd og aminosyrerEtter det andre stadiet gjør slitasjegikten seg gjeldende gjennom smerte og begrenset fleksibilitet i leddene. Beinskjørhet derimot er enda farligere. Tap av benmasse legger man ikke merke til, beinskjørhet er ikke smertefult og har ingen symptomer – inntil man får brudd i et bein.

Du kan brekke en arm eller håndleddet. Men bruddet oppstår ofte i lårbeinshalsen eller i en ryggvirvel, noe som resulterer i flere måneder sengeleie.

Forebygging av beinskjørhet

Når bein først har blitt sprø kan ikke skaden ikke reverseres i løpet av kort tid. Det tar år med koordinert innsats, inkludert trening, kosthold, kosttilskudd (D-vitamin, K-vitamin, kalsium og magnesium), og kanskje til og med medisiner for å styrke benvevet igjen.

Dette er grunnen til at forebygging er nøkkelen. Osteoporose (beinskjørhet) profylakse bør begynne i 40-års alderen. Beinskjørhet tar mange år, selv tiår å utvikle. Kvinner er mer utsatt for beinskjørhet enn menn, og taper beinmasse særlig etter overgangsalderen.

D-vitamin

Trening og sliteasjegiktD-vitamin spiller en sentral rolle i stoffsikftet av kalsium og er avgjørende for vedlikehold av beinmassen. Det er også involvert i andre stoffskifteprosesser, og er viktig for immunforsvaret. D-Vitamin finnes knapt i mat. Selv det strengeste kostholdet med matvarer som inneholder de høyeste mulige konsentrasjonene av D-vitamin, vil ikke gi tilstrekkelige mengder av vitaminet.

Teoretisk sett kan vi syntetisere nok D-vitamin i huden – men det krever sollys. Om sommeren kan soleksponering av armer og ben 30 minutter fra solen midt på dagen være tilstrekkelig. Men ettersom de fleste av oss bruker solkrem for å beskytte mot hudkreft, er hudens evne til å produsere D-vitamin redusert med 95%.

Om vinteren når solen står lavere er mengden tilført UV-lys utilstrekkelig. Dette, kombinert med tykke klær gjør det i utgangspunktet umulig å produsere nok D-vitamin. Følgelig viser flere forskjellige uavhengige studier til en generell vitamin D-mangel: mellom 60% og 90% av befolkningen har påvist betydelige lave vitamin D-nivåer i blodet – og har dokumentert vitamin D-mangel.

DGE (det tyske ernæringsrådet) anbefaler å ta 10 µg daglig. Etter fylte femti øker det tallet til 20 µg D3-vitamin daglig.

K-vitamin

K-vitamin er et fettløselig vitamin som er et nøkkelelement for beinbygging. Det bidrar til å regulere osteocalcin, som er ansvarlig for beinsyntese og nedbrytning. 12 K-vitamin er et trygt vitamintilskudd. Selv ved doser på over 4,000μg per dag, ble ingen giftige effekter observert. Minste anbefalt daglig inntak av K-vitamin er 75μg.

Kalsium

I tillegg til magnesium er kalsium DET mineralet som bygger beinstruktur og bestemmer beintetthet. Kronisk kalsiummangel, kombinert med et underskudd på D-vitamin – er den viktigste årsaken til beinskjørhet.

En systematisk gjennomgang av 59 studier for å fastslå at kalsiumtilskudd gir sterkere bein gav tvilsomme resultater. 13 Melkeprodukter som ost er gode kalsiumkilder og bør være en del av det vanlige kostholdet.

Les mer her!

Hvilke produkter gir bedre helse for beinmasse og ledd?

Riktig kosthold kan bidra positivt til muskel- og skjelettsystemet. Disse produktene er velkjent og anbefalt over hele Europa.
Les mer her!

Trening er nøkkelen til forebygging av slitasjegikt og beinskjørhet

Trening med slitasjegikt og beinskjørhet

Tilstrekkelig trening er svært viktig for muskel-skjelettsystemet: muskler, leddbånd, sener, ledd og bein brukes, trenes og styrkes. Som engelskmennene sier: “use it or loose it” (bruk det eller mist det). Likevel har vi en tendens til å sette oss i bilen, ta buss eller taxi selv for korte avstander og bruker heisen i stedet for trappen for bare noen få etasjer.

Uten trening fortsetter musklene våre å svekkes. Uten trening vil ikke lenger musklene gi tilstrekkelig støtte til leddene – og bein og ledd blir overbelastet.

Brusk får næringsstoffene det trenger via leddvæsken, ikke via blodårene. For at brusk skal være i stand til å regenerere seg selv, må næringsstoffene som finnes i leddvæsken masseres inn i leddet. Dette skjer med regelmessig mosjon.

Skjelettet lider også hvis det ikke får mosjon. Ved å sette litt press på benstrukturen stimulerers osteoblastene til å bygge benmasse. Dette kan oppnås med lett jogging, rask gange, eller øvelser med små vekter.

Rikelig med mosjon er derfor nøkkelen til forebygging, så vel som terapi for både leddproblemer og svak beinmasse.

Bibliografi:

  1. Nimni ME, Han B, Cordoba F.; “Are we getting enough sulfur in our diet?” Nutr Metab (Lond). 2007;4:24.
  2. Young VR: Protein and amino acid metabolism with reference to aging and the elderly.” Prog Clin Biol Res 1990, 326:279-300
  3. Ammann, P., Laib, A., Bonjour, J.-P., Meyer, J. M., Rüegsegger, P. & Rizzoli, R. (2002); “Dietary essential aminoacid supplements increase the bone strength by influencing bone mass & bone microarchitecture in an isocaloric low-protein diet”, Journal of Bone and Mineral Research, Volume 17, issue 7, (pp.1264-1272)
  4. Sukenik S, Buskila D, Neumann L, Kleiner-Baumgarten A, Zimlichman S, Horowitz J: “Sulphur bath and mud pack treatment for rheumatoid arthritis at the Dead Sea area.” Ann Rheum Dis 1990, 49:99-102.
  5. Grimble RF: The effects of sulfur amino acid intake on immune function in humans. J Nutr 2006, 136:1660S-1665S
  6. Lands LC, Grey VL, Smountas AA: “Effect of supplementation with a cysteine donor on muscular performance.” J Appl Physiol 1999, 87:1381-1385.
  7. Baines M et al.: The Association between cysteine, bone turnover, and low bone mass; Calcif Tissu Int. (2007)
  8. Brien S, Prescott P, Bashir N et al. Systematic review of the nutritional supplements dimethyl sulfoxide (DMSO) and methylsulfonylmethane (MSM) in the treatment of osteoarthritis. Osteoarthritis Cartilage. 2008;16(11):1277-88
  9. Magnuson BA, Appleton J, Ames GB. Pharmacokinetics and distribution of 35S methylsulfonylmethane following oral administration to rats. J Agric Food Chem. 2007;55(3):1033-8
  10. Magnuson BA, Appleton J, Ryan B et al. Oral developmental toxicity study of methylsulfonylmethane in rats. Food Chem Toxicol. 2007;45(6):977-84
  11.  Grünwald J et al, “Effect of Glucosamine sulfate with or without omega-3 fatty acids in patients with osteoarthritis”, Advances in Therapy, Vol. 26 (2009), Issue 9, Seite 858-871 – Les mer på: http://vitamine-ratgeber.com/glucosamin-und-omega-3-fettsauren-zusammen-optimal-gegen-arthrose/
  12. Booth SL et al.; “Vitamin K intake and bone mineral density in women and men”; Am J clin Nutr 2003;77, 512.
  13. Bolland / Reid / Tai; “Calcium intake and bone mineral density: systematic review and meta-analysis”; 2015; BMJ 2015;351:h4183; http://www.bmj.com/content/351/bmj.h4183
Share and help your friends!Share on Facebook
Facebook
Tweet about this on Twitter
Twitter
Email this to someone
email
Share on Tumblr
Tumblr