For kroppsbyggere er myseprotein nøkkelordet. Men hva er egentlig myseprotein, og kan kanskje andre former for protein faktisk være bedre?

‘Myseprotein’ kalles også noen ganger lactalbumin. I likhet med kasein kommer det fra kumelk, som inneholder ca. 80 % kasein og bare 20 % myseprotein.

Mennesker kan innta aminosyrer, proteiner og albuminer i tre former:

  • som komplette proteiner, slik det finnes i mange matvarer
  • som delvis forhåndsfordøyde (enzymatiske) proteiner kalt hydrolysater, eller
  • som frie aminosyrer

Når disse proteinene fordøyes er det de samme aminosyrene som sirkulerer i blodet. Det er ingen forskjell i kvalitet, men det er en forskjell i den respektive resorpsjonshastigheten i magen.

Myseprotein er avledet gjennom ultrafiltrering og deretter omhyggelig tørking (spraytørking). Produktresultatet betegnes som myseproteinkonsentrat.

Når dette konsentratet deretter blir ‘forhåndsfordøyd’ ved hjelp av enzymer eller syrer for å splitte de lange kjedene av molekyler, er resultatet “lactalbumin-hydrolysat“. Myseproteinhydrolysat har en tendens til å være litt dyrere enn vanlige myseproteinkonsentrat. Det absorberes også lettere av kroppen enn konsentratet. Enzymatisk spleising av proteiner er å foretrekke fremfor å dele dem ved hjelp av syrer.

Myseproteinisolat er avledet gjennom en komplisert ionebytterprosess. Albers og Arndt anbefalte begrepet “ionebyttet melkeprotein” for å referere til denne type myseprotein. Det er kjent for å inneholde mindre melkeprotein og sukker, men dette har ikke blitt bekreftet.

Hydrolysater

Av forhåndsfordøyde proteiner, resorberes hydrolysater raskest i magen. I likhet med frie aminosyrer kan man dra nytte av de nesten umiddelbart. Siden disse proteinene allerede har blitt delt inn i korte tripeptider og dipeptider, kan de lett komme inn i blodstrømmen ved hjelp av transport-enzymer.

Dess lavere molekylvekten er (uttrykt i dalton – Da), dess bedre er resorpsjonshastigheten av aminosyre-hydrolysatet. Hydrolysater med en molekylvekt lavere enn 500 Da. kan bli optimalt resorbert, men de har en litt bitter smak.1 På grunn av rask absorpsjonshastighet foretrekker vanligvis idrettsutøvere å ta hydrolysater fremfor komplette proteiner rett før eller rett etter en treningsøkt.

Komplette proteiner

Komplette proteiner, som de som finnes i melk eller kjøtt for eksempel, er laget av lange kjeder av molekyler. Det tar mye lengre tid å fordøye komplette proteiner enn aminosyre-hydrolysater.

Mens både kasein og myseprotein regnes som komplette proteiner, så har de markant forskjellige resorpsjonsegenskaper.

Frie aminosyrer

Viktig: Individuelle aminosyrer inntas ikke på grunn av resorpsjonshastigheten, men på grunn av deres spesifikke egenskaper.

Myseprotein og kasein: En sammenligning

KarakteristikkKaseinMyseprotein
Biologisk verdi77104
Forsinket proteinabsorpsjon34 % i løpet av 5 timernei
Ny proteindannelse31% i løpet av 100 minutter68 % i løpet av 100 minutter. Null etter 300 minutter
Oksidasjon av aminosyrerlavhøy
Forbedring av nitrogenoksidnivåer (NO)veldig godsvak
Forbedring ved diett/vekttapveldig god: Reduksjon av fettvev på 7,0 kg i løpet av 12 ukermedium: Reduksjon av fettvev på 4,2 kg i løpet av 12 uker
Andre helsefordeler observert i studierøkning av HDL-kolesterin, reduksjon av lipoproteiner, lavere risiko for trombocytterøkning av HDL-kolesterin, reduksjon av triglyserider, lavere blodtrykk, styrking av immunforsvaret, forbedret glutationnivå i plasma
Glutamininnholdhøytlavt
BCAA-innholdmediumhøyt

Kilde: Arndt / Albers; “Handbuch Proteine und Aminosäuren” (Håndbok om proteiner og aminosyrer); 2004; S. 83.

Myseprotein versus kasein: En studie

Absorpsjonshastighet

Aminosyrer og muskelbygging gjennom myseproteinEn studie målte absorpsjonshastigheten til kasein og myseprotein. Deltagerne fikk enten 30 gram kasein eller 30 gram myseprotein på tom mage (10 timer uten matinntak). Etter inntaket ble leucin-nivået deres målt i blodet.

De som tok myseprotein hadde de høyeste leucin-nivåene i blodet. Ca. en time etter inntak av myseproteinet var blodkonsentrasjonen ca. 330 mmol. Deltakerne som fikk kasein ble registrert med ca. 240 mmol.

Etter tre timer (ca. 180 minutter) var blodkonsentrasjonene i begge gruppene nesten like. Men etter denne perioden viste gruppen som fikk myseprotein en drastisk nedgang av leucin i blodet. Etter fire timer ble det registrert en konsentrasjon på bare 100 mmol leucin. Gruppen som fikk kasein derimot hadde en nesten stabil konsentrasjon på ca. 200 mmol.

Muskelbygging, muskelnedbrytning

Kanskje det idrettsutøvere synes er mer viktig i sammenligningen av kasein og myseprotein, er de respektive proteinsyntese- og proteinnedbrytningsegenskapene knyttet til disse to produktene. Det har blitt observert at inntak av myseprotein stimulerer proteinsyntesen. Kasein viser seg å bremse ned proteinnedbrytningen betydelig.

I sluttanalysen viser det seg at kasein muliggjør bygging av større muskelmasse enn myseprotein. Dette er grunnen til at myseprotein ofte er beskrevet som et anabolt protein, mens kasein er ansett for å være anti-katabolt.

Basert på disse observasjonene gir “Bodybuilding-Magazine” generelt følgende anbefaling: myseprotein bør tas om morgenen rett før trening, kasein bør tas om kvelden rett før du går og legger deg.

Andeler av enkle aminosyrer i myseprotein og kasein

Andelene av aminosyrer varierer fra et proteinisolat til et annet. I tillegg til myseprotein og kasein gir denne tabellen også en aminosyreprofil av melkeprotein og soyaprotein:

AminosyreMyseprotein (whey)KaseinMelkeproteinSoyaprotein
Histidin (ess.)2,22,92,82,3
Isoleucin (BCAA) (ess.)6,85,76,44,5
Leucin (BCAA) (ess.)11,110,410,47,2
Valin (BCAA) (ess.)6,86,86,84,7
Lysin (ess.)9,98,38,36,2
Metionin (ess.)2,42,82,71,3
Fenylalanin (ess.)3,85,15,24,5
Treonin (ess.)8,04,65,13,9
Tryptofan (ess.)2,11,41,41,1
Alanin5,03,13,54,1
Arginin3,04,03,77,6
Asparagin & Asparaginsyre11,37,37,911,0
Cystein2,40,30,91,6
Glutamin & Glutaminsyre19,22321,819,2
Glycin2,22,12,14,1
Prolin5,211,210,15,6
Serin5,25,85,65,1
Tyrosin3,56,05,33,5
Verdier i gram per 100 gram isolert protein. "ess.": essensiell aminosyre. Kilde: Arndt, Albers: "Handbook amino acids" (Håndbok om aminosyrer); p. 93

Bibliografi:

  1. Albers, K., Arndt, T., “Handbuch Aminosäuren” (Handbook of Amino Acids), 2004, S. 77 ff.
Share and help your friends...Share on Facebook0Share on Google+0Tweet about this on TwitterEmail this to someoneShare on Tumblr0