Kolesterol er et såkalt sterol som er ansvarlig for transport av kjemiske budbringere og proteiner til celleveggene (membran). La oss ta livet av en utbredt misforståelse med en gang: kolesterol ikke er et lipid eller fett! I kroppen er den en forløper til steroidhormoner som testosteron, østradiol, progesteron, corticoider og gallesyrer. Kolesterol er således en naturlig, vital komponent i kroppens stoffskifte. Uansett er kolesterolverdier og triglycerid-verdier fremdeles ofte referert til som «serum-lipider» (fettstoffer).

Nitti prosent av kolesterolet produserer kroppen selv. Ca. 500 mg kolesterol fjernes daglig av leveren. For å oppnå og opprettholde et sunt kolesterolnivå, er det nødvendig å ha en delikat balanse mellom kolesterolproduksjon, kolesterol inntak gjennom mat og nedbrytning av kolesterol.

Et forhøyet kolesterolnivå ikke er ikke noe man merker umiddelbart. Vanligvis merker ikke de som rammes et forhøyet nivå før mot sluttfasen – når det har forårsaket betydelig skade på blodårene over en periode på mange år. Lipidnivået i blodet kan måles gjennom en blodanalyse. I tillegg til det totale kolesterolnivået omfatter også blodanalysen triglyseridnivåer, samt HDL (High Density Lipoprotein = «det gode kolesterolet») og LDL (Low Density Lipoprotein = «det dårlige kolesterolet»).

Høyt kolesterolnivå – årsaker og konsekvenser

Redusere serumlipideneTing som kan forårsake forhøyet kolesterolnivå inkluderer:

  • genetikk (hyperkolesterolemi er arvelig),
  • kosthold (store mengder mettede fettsyrer),
  • lite trening,
  • fedme (BMI – Body-Mass-Index),
  • alder.

Høyt kolesterolnivå (synonymt med forhøyede serum-lipider) er et resultat av et usunt fettrikt kosthold, men det kan også være påvirket av arvelige faktorer. I vestlige industriland har mer enn halvparten av alle voksne fra 40 år og oppover beviselig et forhøyet kolesterolnivå.

Høye nivåer av serum-lipider fører til oppsamling av fett på de innvendige veggene i blodårene. Disse oppsamlingene, eller plakk, kan oppstå hvor som helst i hele blodsystemet. Høyt blodtrykk (hypertensjon) er også et vanlig resultat av forhøyede kolesterolnivåer. Utviklingen er snikende og utvikler seg over flere år. Avhengig av hvor i kroppen blodsirkulasjonen blir kompromittert – vil dårlig sirkulasjon i det området av kroppen føre til ytterligere problemer:

  • nedsatt sirkulasjon i bekkenarteriene kan føre til impotens (erektil dysfunksjon)
  • dårlig sirkulasjon i det indre øret kan føre til tinnitus og vertigo
  • redusert sirkulasjon i øynene kan gi synshemning og macula degenerasjon (AMD)
  • Kroppsvev som er avskåret fra blodsirkulasjon dør raskt.
  • Sannsynligheten for blodpropp (trombose) øker kraftig, noe som øker sannsynligheten for komplikasjonene de forårsaker: lungeemboli og hjerneslag.

Et forhøyet kolesterolnivå kan reduseres betraktelig med en konkret endring av kostholdet. Fytosteroler i særdeleshet, er kjent for sin kolesterol-senkende virkning. Inntak av aminosyrene karnitin, arginin og taurin, samt vitaminer og mineraler kan også bidra til å redusere kolesterolnivået.

Hva er kolesterol?

Kolesterol er et sterol. Sammen med triglyserider er kolesterol viktige komponenter i celleveggene. Kroppen krever også kolesterol for å syntetisere flere hormoner. I leveren blir kolesterol brukt til å produsere gallesyrer som fordøyer fett i tynntarmen.

Kort sagt, kolesterol er en helt nødvendig substans. Imidlertid kan for mye kolesterol føre til alvorlige komplikasjoner.

Serumlipid-verdier: godt kolesterol – dårlig kolesterol

Det finnes flere typer kolesteroler: LDL-kolesterol (dårlig, low-density lipoprotein) og HDL-kolesterol (godt, high-density lipoprotein). Noen ganger er VLDL-kolesterol også målt (Very Low Density Lipoprotein). Disse kolesterolene kalles «lipoprotein» ettersom de refererer til lipider som er bundet til et protein. Det er i denne formen kolesteroler strømmer gjennom i blodsystemet og blir transportert rundt i kroppen.

I Norge måles fettstoffene (serum-lipider) i blod med enheten millimol per liter (mmol/l), andre steder i verden, blant annet Tyskland angis fettstoffene som «mg per dl blod». Konverteringen er enkel: 1 mmol / l = 38,67 mg / dl

HDL-kolesterol er det såkalte «gode» kolesterolet. HDL-kolesterol transporterer fettstoffer (lipider) fra blodkarene og inn i leveren.

Verdiene til «gode kolesterolet» (HDL) i blodet bør være over 40 mg per dl blod.

LDL-kolesterol og VLDL-kolesterol regnes som «dårlig kolesterol«. LDL-kolesterol transporterer fettstoffer fra leveren og inn i blodet. Hvis de forblir der (forhøyet LDL-kolesterolnivå), er resultatet åreforkalkning (aterosklerose).

Blodnivåene av LDL-kolesterol bør være så lavt som mulig. Vanligvis er målet å forbli under 100 mg per dl.

Med et LDL-kolesterolnivå over 100 mg per dl, øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Ved nivåer over 159 mg pr dl er risikoen stor, og ved nivåer over 190 mg pr dl er den ansett å være meget høy. For personer som ikke har andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, er et relativt høyt LDL-kolesterolnivå på inntil 160 mg per dl fortsatt ansett som akseptabelt.

Totalt kolesterol er verdien av alle typer kolesterol i blodet. Det bør være under 200 mg pr dl blod. En verdi over 200 kalles «hyperkolesterolemi«.

I en alder av 40, er det gjennomsnittlige kolesterolnivået ca. 230 mg per dl. Det fortsetter å øke med alderen. Forhøyede kolesterolverdier er dermed svært utbredt.

Triglyserider er blodlipider og oljer. I en lipid-test, bør verdien for triglyserider være under 200 mg pr dl, og helst under 150 mg pr dl (<1,7 mmol per liter). Høye triglyserider-verdier øker risikoen for blodpropp og åreforkalkning.

Forholdet mellom LDL og HDL er ansett enda viktigere enn den totale kolesterolnivået. Dette forholdet bør være under fire, fortrinnsvis under tre. Dette betyr at LDL bør ikke overstige fire ganger mengden av HDL i blodet.

Forholdet mellom LDL og HDL er viktig

I tillegg til de totale kolesterolnivåene, er forholdet mellom HDL-kolesterol og LDL-kolesterol også viktig ved bestemmelse av risikoen for hjerteinfarkter og slag. Hvis forholdet mellom LDL og HDL er 3:1 eller lavere, er risikoen lav. Ideelt sett bør LDL-kolesterolet være under 100 mg per dl blod og HDL-kolesterol (det «gode» kolesterolet) ca. 40 mg per dl blod eller høyere.

Høyere verdier av LDL-kolesterol øker risikoen for en hjerte infarkt. Hvis forholdet er 4:1 eller høyere (LDL og HDL) anses risikoen for høy.

Hva er konsekvensene av forhøyede kolesterolverdier?

Kolesterolnivå, åreforkalkning og aminosyrerEn forhøyet kolesterolnivå resulterer i skadelige effekter på blodårene. Blodlipidene setter seg til de innvendige veggene (endotelet) i blodårene. Oppbyggingen, eller plakk har til å begynne med en svampaktig konsistens, men stivner etterhvert som årene går.

Etter hvert reduseres blodstrømmen, inntil den til slutt blokkeres fullstendig. I tillegg er stoffskifteprosessene i blodårene svekket med det resultat at de ikke lenger kan utvide seg i tilstrekkelig grad. Høyt blodtrykk (hypertensjon) er et annen langsiktig utfall av høye kolesterolnivåer.

Hvis andre risikofaktorer for åreforkalkning også er til stede i tillegg til forhøyede lipidnivåer, er det enda mer viktig å redusere et høyt kolesterolnivå. Andre risikofaktorer for åreforkalkning inkluderer:

  • Overvekt / fedme
  • Røyking
  • Mangel på trening
  • Forhøyet blodtrykk
  • Sukkersyke
  • Høye nivåer av homocystein.

Åreforkalkning (ødelagte blodkar) utløser hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, sirkulasjonsforstyrrelser og impotens hos menn.

Aminosyrer og lipidmetabolisme / kolesterolnivået

Aminosyrer

L-karnitin

Senke kolesterolnivåetL-karnitin transporterer fettsyrene inn i cellene der de omdannes til energi. Ulike studier med L-karnitin har vist at karnitin kan bidra til å redusere kolesterolnivået hos deltakerne. Dette ble oppnådd ved å senke det «dårlige» LDL-kolesterolet. Nivåene av det «gode» kolesterolet (HDL) holdt seg konstant blant deltakerne.

1

I en annen undersøkelse tok deltakerne 900 mg L-karnitin i løpet av en periode på åtte uker. Deltagerne fikk betydelige reduksjoner i sine kolesterolnivåer.2 Kolesterolnivået ble også forbedret hos pasienter med stoffskifteproblemer (lipidmetabolisme) etter at de fikk 3000 mg L-karnitin hver dag i seks uker. 3 Triglyseridnivåene i blodet ble redusert og forholdet mellom totalkolesterolet og HDL-kolesterolet ble forbedret.

Taurin

Taurin stimulerer galleflyten. Det har også noen blodtrykkssenkende egenskaper. Forhøyede kolesterolnivåer føre til økt risiko for blodpropp (trombose). Taurin har blitt observert å minske sannsynligheten for blodplateaggregasjon. 4

L-arginin

Arginin fremmer fleksibiliteten i blodårene og hjelper dermed kroppen til naturlig å regulere blodtrykket naturlig. I studier med arginin ble det også observert at kolesterolnivået kunne senkes med 10%. 5

En annen studie fant at tilskudd av L-arginin førte til en reduksjon i utviklingen av blodpropp. 6

Vitaminer

C-vitamin

C-vitamin (askorbinsyre) spiller en rolle i nedbrytningen av kolesterol til gallesyrer. En systematisk gjennomgang av 13 kliniske studier fant at inntak av C-vitamin kan betydelig senke triglyserider og LDL-kolesterol. Anbefalt dosering er 500 mg C-vitamin eller mer. 7

E-vitamin

E-vitamin hemmer oksidasjon av LDL-kolesterol og dets antioksidative egenskaper bidrar til å beskytte cellene. Å ta E-vitamin sammen med C-vitamin anbefales. 8 Dosen bør være på minst 36 mg E-vitamin daglig.

Niacin (Vitamin B3)

Niacin er spesielt populært i USA og effektene har blitt grundig undersøkt. Når vi leter etter forskning på niacin i medisinske biblioteker kommer det opp mer enn tusen oppføringer. Niacin har blitt tilskrevet å senke LDL-kolesterolnivået litt, og øke HDL-kolesterolet.

Det ble i en fersk undersøkelse forsøkt med et ekstremt niacin-tilskudd (daglig inntak på 2000 mg, 120 ganger anbefalt dose), ingen positive effekter på hjerte- og karsykdommer ble funnet. Det kan være best bare å ta en dose på opptil 100 mg niacin daglig (6 ganger anbefalt dose). Forskningsresultatene er ikke klare på dette området.

Mineraler / sporstoffer

Sink

Sink er involvert i mange enzymatiske prosesser, og er et nødvendig element for å regulere stoffskiftet av fettstoffer (lipidmetabolisme).

Fytosterin

Fytosterin og fytosteroler er plantebaserte stoffer som har vist seg å redusere kolesterolnivået. Studier som beviser effektene har også blitt bekreftet av EFSA (den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet). 9

Flere anerkjente studier har rapportert at inntak fytosteriner kan senke kolesterolnivået mellom 10% og 15%.

Lav-kolesteroldiett

Lav-kolesteroldietterMatforbruket påvirker i stor grad kolesterolnivået. Med bevisste endringer i kostholdet kan kolesteroltilførsel via mat reduseres betydelig. For eksempel, 100 g smør inneholder 240 mg kolesterol, mens 100 g margarin inneholder bare 7 mg kolesterol.

En generell tommelfingerregel: mat rik på animalsk fett bør unngås. Frukt og grønnsaker er anbefalt fordi de ikke inneholder noe kolesterol. Du kan få fettet kroppen din trenger ved å spise umettet fett (omega 3) som finnes i fisk (laks), olivenolje, solsikkeolje eller tistelolje.

Å spise fisk er anbefalt i forhold til høyt kolesterolinnhold i blodet (hyperkolesterolemi), spise skalldyr (krabbe, reker, hummer, osv.) er ikke det. Disse inneholder svært høye nivåer av kolesterol.

Disse matvarene er gjennomgående sunne og anbefalte, de hever ikke kolesterolnivåene:

  • Frukt og grønnsaker
  • Spesielt pektiner i epler og saponiner som finnes i erter binder gallesyrene – og senker dermed kolesterolet.
  • Brød, korn
  • Ingefær, hvitløk
  • Olivenolje, solsikkeolje, tistelolje
  • Fjærkre (uten skinnet som er rikt på fett)
  • Melk, yoghurt
  • Helkornpasta
  • Fisk
  • Nøtter (valnøtter, mandler, osv.)

Matvarer rikt på animalsk fett som spesielt må unngås:

  • Animalske baserte matvarer, spesielt fettrikt storfekjøtt og svinekjøtt
  • Eggeplomme
  • Egg-pasta
  • Smør
  • Fløte
  • Sukkertøy
  • Noen nøtter (f.eks. macadamia)
  • Skalldyr (reker, hummer, krabbe)

Stekt mat bidrar også med kolesterol.

Trening og livsstil påvirker kolesterolnivået

Senke kolesterolet med treningRikelig med mosjon er viktig for kardiovaskulær helse og senking av LDL-kolesterolet.

Nikotin og alkohol er begge bidragsytere til et forhøyet kolesterolnivå, og øker dermed direkte eller indirekte risikoen for kardiovaskulære sykdommer. Begge bør derfor unngås.

Medisiner

Medisiner for å senke kolesterolnivået gis kun på resept. Bruken er komplisert og de har bivirkninger.

Statiner er en type medisiner som kan senke kolesterolet. Statiner hemmer et enzym som er ansvarlig for produksjonen av LDL-protein i leveren. De kan redusere kolesterolet med opptil 30%, og er også referert til som «HMG-CoA reduktasehemmere».

Kolesterolabsorpsjonsinhibitorene er medisiner som fester seg til slimhinnen i tynntarmen, og hemmer derved opptaket av kolesterol fra mat. Kolesterolabsorpsjonsinhibitorene er også noen ganger kombinert med HMG-CoA reduktasehemmere.

Fibratene reduserer produksjonen av triglyserider i leveren, og har derfor positive virkninger på triglyseridnivåene i blodet. De kan også bidra til å heve HDL-kolesterolet. Fibrater reduserer produksjonen av LDL-kolesterol med mellom 5% og 20%, og er således ikke fullt så effektive som statiner. Ulempene med fibrater er at de øker risikoen for galleblærenstein. I tillegg rapporterer mange pasienter om muskelsmerter og fordøyelsesproblemer som bivirkninger av å ta fibrater.

Forhøyede nivåer av homocystein

Forhøyede homocystein-verdier er lik forhøyede fettstoffverdier i blodet på grunn av den skaden de kan forårsake. Hvis kroppens avfallsmateriale homocystein ikke er tilstrekkelig brutt ned, forblir den i høye konsentrasjoner i blodet og bygger seg opp på de indre veggene i blodårene. Resultatet er lik de av et forhøyet kolesterolnivå: plakk i blodårene, åreforkalkning, sirkulasjonsforstyrrelser med påfølgede organskade, impotens og en høy risiko for kardiovaskulær sykdom. Les mer om homocystein-nivåer her.

Les mer her!

Hvilke kosttilskudd senker kolesterolet?

Gode preparater og råvarer trenger ikke å bli dyrt. Disse aminosyre- og vitaminproduktene kan hjelpe deg med å senke nivået av fettstoffer (lipider) i blodet.
Les mer her!

Bibliografi:

  1. Hopkins, J.; «Effect of carnitine on serum HDL-cholesterol: report of two cases»; Medical Journal (1982)Vol. 150, issue 2, pages. 51-54)
  2. Maebashi M et al.; «Lipid lowering effect of carnitine in patients with type IV hyperliproteinemia»; Lancet (1978) 2: 805-807
  3. Pola, P. et al.; «Carnitine in the therapy of dyslipidemic patients»; Curr Ther Res (1980) 27: 763-764
  4. Chapman, R.A., Suleinan, M.S. & Earm, Y.E. (1993) «Taurine and the heart», Cardiovascular Research, Volume 27, issue 3, (pp. 358-363)
  5. Hursen, M., Regan, M.C., Kirk S.J. ;»Metabolic effects of arginine in a healthy elderly population»; Journal of Parenteral and Enteral Nutrition, 1995, Volume 19, pages 227-230
  6. Palloshi, A., Fragasso, G., Piatti, P., Monti, L.D., Setola, E., Valsecchi, G., Galuccio, E., Chierchia, S.L. & Margonato, A.; «Effect of Oral L-arginine on Blood Pressure and Symptoms and Endothelial Function in Patients With Systemic Hypertension, Positive Exercise Tests, and Normal Coronary Arteries»; The American Journal of Cardiology, (2004)Volume 93, pages 933-935
  7. McRae MP et al.; «Vitamin C supplementation lowers serum low-density lipoprotein cholesterol and triglycerides: a meta-analysis of 13 randomized controlled trials»; J Chiropract Med 2008; 7; 248-58
  8. Clarke, MW, et al.; «Vitamin E in human health and disease»; Crit Clin Lab Sci; 2008; 45 (5): 417-450
  9. http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/doc/2203.pdf p.8
Share and help your friends!Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterEmail this to someoneShare on Tumblr